20-åringen fra Austevoll har tatt turen sørover med noen kamerater fra Bergen. De kaller seg Valenzana og har definitivt ambisjoner. De tre siste løkkecupene i Bergen har gitt to tredjeplasser og ett gull. Nå er de på plass i Ynglingehallen i Stavanger sammen med 100 andre lag, klar til å møte lokale storheter som maratontabelltopperne KP Hira og det regjerende sølvlaget Ponte Preta. Vi snakker dødens gruppe. Men Egholm og kompisene er sikker på avansement. I elleverfotballtilværelsen hjemme i Bergen nyter han en nokså anonym fotballtilværelse i 3.-divisjonsklubben Varegg. Som innefotballspiller rangeres teknikeren som en av de beste.

- En klar kandidat til landslaget, sier speaker og turneringskoordinator Kurt Hartvedt.

Landslaget? I kameratfotball?
Tilbake til Bergen.

DET SOM BEGYNTE med en utvidet venneflokk i Åsanehallen for fire år siden, før det ble kultfenomenet Løkkecupen, er nå blitt en millionbedrift. Med 30.000 påmeldte spillere i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Oslo, biler, brevpapir og skjorter med egne logoer, Umbro på magen og Radio1 i ryggen, 28-siders bedriftspresentasjon på glanset papir, og kontor i sentrum med resepsjonist og vaskehjelp og ti heltidsansatte, tre flere enn Hordaland Fotballkrets. «Løkkecup - kamerat fotball med ligapreg» er for lengst erstattet med «IFS - New Football Concept».

Men hva er egentlig nytt?

Innefotball har jo vi hatt enten på fotballaget eller i gymmen på skolen. Og helgeturneringer for kompiser innendørs har jo et utall studentbevegelser og kristne organisasjoner forsynt oss med i årevis.

- Det som er unikt er den prestisjen den hyppige turneringsavviklingen medfører. Vi har laget en prestisjefull liga med trenerfrie lag. Dette er ikke gjort i Norge før. Meg bekjent, heller ikke globalt, sier gründeren og daglig leder i IFS, Frank Hartvedt.

Han har helgevakt på kontoret i Nygårdsgaten, og tar imot telefoner fra deltakere i Rogaland som lurer på når og hvor neste kamp foregår. At han og kompisene har truffet en nerve, er hevet over enhver tvil. Etter tre år med vekst i Bergen, ble det åpnet filialer i Trondheim og Stavanger i fjor. Da Løkkecupen inntok Ekeberghallen i oktober, måtte 50 av de 250 påmeldte lagene avvises. Neste uke sendes det ut innbydelser til turneringer i København og Stockholm. Og i november skal Franks bror, Kurt, på innefotballkonferanse i Paraguay!

- Vi er blitt invitert over på en kongress sammen med andre land som satser på innefotball. Den nye organisasjonen har blant annet som mål å få til et VM i 2003. Så da må vi tilsette en landslagsledelse som kan begynne å sondere etter spillere ganske snart.

- Hvor står dere om fem år?

- Om fem år utgjør vi et stort europeisk nettverk. Vi er etablert i Paris, London og Berlin. Vi har allerede begynt å gjøre våre sonderinger der.

SELV HAN LIKER Å SNAKKE om vyene vil han eller helst snakke om protestbevegelsen. Hartvedt mener nemlig innecupsuksessen er et uttrykk for undertrykket motstand mot den organiserte fotballen. Mot Norges Fotballforbund. Indoor Football Scandinavia nøyer seg ikke med å tilby hall, ball og dommer. Det er litt sånn som med Starbucks og Body Shop. Varen holder ikke. Det må ligge et verdisett til grunn.

I den grad Frank Hartvedt selger en livsstil, er det den uten Drillo.

«Drillo drepte gleden,» lyder overskriften på en innrammet VG-helside Frank Hartvedt har hengende på kontoret sitt. Han har skrevet den selv.

«Heller tape en kamp med valgfrihet og løkkemoro enn å vinne med rigide krav og systemer. Jeg tror at en med tiden kunne fått i pose og sekk. Men Egil «Drillo» Olsen kom og ødela, for meg.» Slik avslutter Hartvedt kronikken sin. Eirik Bakkes gamle lagkamerat på vestlandslaget, var rett og slett for dribleglad.

- Folk tror at fotball er Norges Fotballforbund. Bare fordi vi har et Storting, betyr ikke det at vi skal ha ett fotballforbund. Vi får hundrevis av tilbakemeldinger fra deltakere som sier de er drittlei organisert fotball. For forbundet bør det være et varsku, sier Hartvedt.

NÅ SKAL VI FOKUSERE litt på den briljante spilleren i svart for Valenzana, Tresor Egholm, sier speakeren i Ynglingehallen etter å ha skrudd ned Foo Fighters.

Tresor blender de 12 fremmøtte tilskuerne med sin teknikk. Men i dag er ikke det nok. Ponte Preta - med Kjell Harald Dalehaug (19) i spissen - blir for sterke.

- Vi består av spillere som tidligere spilte for Mistral, Pelés Amigos og Årdal Hotspurs. Vi ville lage et skikkelig bra lag, forteller Dalehaug. I vinter fikk han fem treningskamper for Bryne. Nå er han klubbløs, men etter det BT erfarer kan Ålgård bli neste stopp.

- Vi har en hall på skolen der vi driller inn laget, forteller Dalehaug.

I nabogarderoben sitter en fortvilet Valenzana-gjeng.

- Vi har gått ut i puljen på flere år, sier Johannes Vedelden, også han fra Varegg.

Men rekkekamerat Tresor Egholm har ikke mistet motet.

- Jeg håper jeg får være med å spille VM i innefotball. Jeg tror de som står bak cupen planlegger et landslag, sier Egholm.

For daglig leder og kundesupportvakt Frank Hartvedt har helgen vært vellykket.

- Jeg sier som Karen Carpenter: It has only just begun.