Det er mye verre å holde følge med Ronaldinho på nattklubb enn på fotballbanen.

Ordene er ikke mine. De ble servert av en journalist fra den franske avisen L'Equipe under tribunetaket på Workers Stadium i går kveld.

Det var tett i tett med skriveføre fra alle verdenshjørner. Så mange at flere ikke fikk plass på tribunen. De fleste var nok kommet for å se om Ronaldinho kunne vise gamle kunster i semifinalen mot Argentina.

Alle ble nok skuffet.

Trist og leit

Jo da, han har fortsatt magiske evner med ball.

Jo da, han slår fortsatt pasninger med krem på toppen

Jo da, frisparkene hans har fortsatt millimeterpresisjon.

Jo da, det er fortsatt mulig å la seg begeistre når han slår en tunnel og drar med seg ballen med hælen.

Likevel var det litt trist å følge mannen som var verdens suverent beste spiller fra 2004 til 2006.

Trist, fordi det er så altfor tidlig å legge inn årene når du bare er 28 år gammel. Men aller mest trist fordi fotballspilleren som er så kjent for sitt smittende smil ikke er seg selv lenger.

Messi suveren

Drivet. Raidene forbi motstanderne. Målfarligheten. Evnen til å avgjøre kamper på egen hånd.

Alt er borte.

Isteden minnet han litt om en old boys spiller der han sto på venstrekanten. God med ball, for all del. Men helt fullstendig uten defensive fibre.

Forskjellen mellom fortidens storhet og fremtidens storhet var helt åpenbar. Mens Lionel Messi satte fart, utfordret, dro seg forbi, skapte sjanser og løp hjemover så fort han eller lagkameratene mistet ballen, sto Ronaldinho stort sett i ro når han ikke hadde ballen.

Populariteten er det imidlertid ingenting å si på.

Kinesernes helt

Da spillernes navn ble lest opp og bilder av dem kom til syne på de to gigantskjermene i hver ende av banen før kampen, var de 54 000 tilskuerne nokså likegyldige.

Men da det kom til Brasils spiller nummer 10, eksploderte det fullstendig.

Kineserne (50 000 av dem med billett var sikkert fra vertsnasjonen) hadde helt åpenbart ikke glemt hva Ronaldinho gjorde i sine velmaktsdager. I starten jublet de hver eneste gang han hadde ballen, men det stilnet etter hvert.

For de så akkurat det samme som alle oss andre. At det er langt opp og frem før stjernen skinner igjen.

Ronaldinhos rykte som natteløve har selvsagt nådd Milano også. Derfor skal det bli spennende å se om manager Carlo Ancelotti greier å få fart på den gamle Barcelona-spilleren igjen.

Eller om det blir i barstrøkene Navigli og Porta Ficinese han bruker mest krefter.

Mitt tips: Han kommer fryktelig tilbake.

Ingenting hadde vært bedre enn det.

Å få igjen pusten må da være det enkleste av alt når du trener sammen med noen av verdens beste fotballspillere hver eneste dag.

PS: I går var det Messi og lagkameratene som regjerte grunnen på det stadionet hvor dødsdømte tidligere ble paradert. For andre OL på rad er Argentina klar for finale, i går etter to mål av spilleren som er sammen med Maradonas datter Gianinna, Sergio Aguero, og ett straffemål av Juan Riquelme.

Ronaldinho har beholdt populariteten, men er blitt en mer stillestående spiller. FOTO: AFP